 | ||||||||
 |
| |||||||
 | ||||||||
Førsteside
|
||||||||||||||||
|
Besøksmål
|
||||||||||||||||
| 21. Hjelmkollen |
|
|
| Under unionskrisene i 1890-åra ble det klart at det var nødvendig å få brakt Norges forsømte forsvar på fote, slik at den svenske militære overlegenhet kunne reduseres og om mulig oppveies. Det førte blant annet til at Fredriksten på ny ble utbedret som festning. Kraften bak disse arbeidene var Forsvarsdepartementets energiske sjef, Georg Stang, som mot slutten av unionstiden får festningen reetablert ved delvis å bygge den om og forsyne den med fire hurtigskytende 12 cm tårnkanoner og fire grovkalibrede haubitser montert i nedsenkede standplasser. I åra 1901-1903 foretok nordmennene en betydelig opprustning av grensen. Som forposter for Fredriksten ble det laget en rekke provisoriske småbefestninger fra Ystehede og opp mot Bjørnstad. Ved Tistedal lå det sterke Veden batteri med sitt posisjonsartilleri og på Hjelmkollen ble et forsvarsverk sprengt inn i fjellet. Et sterkt grensefort I 1902 eksproprierte Forsvarsdepartementet to parseller av Svinesund og to av Blåsopp for å skaffe grunn til et grensefort på Hjelmkollen. Svenskenes faste innmarsjlinjer hadde altid gått over Svinesund og det var viktig å få etablert et forsvarsanlegg som kunne sperre innseilingen til Fredrikshald og bestryke ferjestedet. Hjelmkollen ble et sterkt grensefort med nedsprengte kanongallerier, skytestillinger og murte rom . Det ble bestykket med to 12. cm Schneider tårnkanoner i dreibare pansertårn. Anlegget var et ledd i en kjede av sperrefort som strakk seg fra Kongsvinger, Høland ,Ørje Fredriksten og med Hjelmkollen som høyre flanke. Dette er blitt kalt Norges svar på ”Maginot-linjen”. Svenskene reagerte sterkt mot denne opprustningen. Det som irriterte mest var kanonene på Hjelmkollen. Det var ikke mer enn noen hundre meter fra kanonmunningene til svensk område i Svinesund. Stor krigsfare 1905 ble et år fylt av dramatiske begivenheter, og ikke minst fikk man merke det på pulsen i Fredrikshald med den utsatte grensebeliggenheten mot Sverige. I noen hektiske septemberdøgn var krigsfaren overhengende. Svenskene hadde samlet tre tusen mann like nede i fjordkanten i Iddefjorden og Svinesund, og på norsk side gikk det ut ordre om mobilisering. Men så kom svaret fra Karlstad. Grensefortene skulle nedrustes, og det skulle opprettes en nøytral sone mellom Norge og Sverige uten militær virksomhet. Som følge av Karlstadforliket ble så Hjelmkollen fort demolert i 1906. Under siste krig bygde tyskerne befestninger på Hjelmkollen, delvis på grunnlag av det gamle anlegget. Bygdeborg og varde Fra Blåsopp kan man komme helt opp på toppen av Hjelmkollen. Her er det en praktfull utsikt over Svinesund med brua og Ringdalsfjorden. Vi finner to kanonstillinger med bunkers og mange meter med løpegraver som er sprengt ned i fjellet . Man ser også grunnmurer etter forlegningsbrakker og et ferskvannsreservoar. Arkeologene mener at det i tidligere tider lå en bygdeborg på toppen av Hjelmkollen, i likhet med den man finner på Børsåsen ikke langt unna. Under krigene mot Karl 12. ble det bygd forskansninger på Hjelmkollen, og i begynnelsen av 1800-tallet var det en varde her. Det var en såkalt vete, en varde av tømmer som ble tent på for å varsle at det var fiender i landet. (tekst:Frank Kiel Jacobsen). LÄS MER om Unionskrisen på: www.nb.no/baser/1905 |
 Utskriftsvennlig
 Legg til brosjyre
|
|
Foreningen Ekomuseum Gränsland
Grensehuset Holtet - Vassbotten Rute 510 1765 Halden Norway Tlf: +47 995 08 390 |